Av å ha vært deprimert har jeg lært at det er viktig å ha noe å glede seg til. Så da kroppen ikke virket særlig godt etter påske, fant jeg noe å glede seg til: Å begynne å bade og at plommetreet skulle blomstre. Badingen begynte i slutten av april, før var jeg sånn at jeg kastet meg ut i alt som var vått, den vanen hadde jeg mistet. Men etter å ha gått tur med Eva en høst og vinter og sett henne bade hver gang været var godt, har jeg gledet meg til det skulle bli varmt nok på land til å jeg kunne ha glede av å bli med. Og det er en rus å dykke seg i de iskalde bølgene fra Nordsjøen, skifte og sette seg på stranden og kjenne at det prikker i hele kroppen og varmen bre seg. Det har vært en fantastisk vår, mye lys er det alltid her på Jæren, og så mye sol i tillegg det har vært i år, jeg har vært ute, ute og ute. Nå er det sommervarmt og plommetreet blomstrer, jeg satt under det i går og skrev, så nå må jeg finne noe nytt å glede seg til. Det er ikke vanskelig på denne årstiden: Å gå på fjellet med mann og hund, høste den første sukkererten, vin på terassen med venner - og neste bad. Det er nok å ta av, og jeg bare takker for hver dag huset ikke blir solgt så jeg får være her lenger!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar